Vanvittig vin: Barolo - Kongenes vin

Hva er Barolo?

Svaret er nok mer innviklet enn du skulle tro, og det skyldes at vintypen kan representere og bety flere ting. For det første er Barolo et område i Piemonte, ved foten av Alpene som grenser mot Sveits. Nærmeste storby er Torino. Barolo er også selv en by, ca. 75 kilometer sør for Torino. Og til slutt er Barolo en generell betegnelse på en rødvin som er laget på Nebbiolo-druen som kun finnes i Piemonte. Som du kanskje forstår, er du i godt selskap hvis du akkurat nå sitter med et glass Barolo i hånden.

Det er viktig å understreke at Piemonte også er hjemsted for andre vintyper, blant annet Barbera og Dolcetto. Akkurat som med Nebbiolo-druen brukes også disse til å fremstille både de lettere og fruktigere Nebbiolo-vinene og den mer elegante og feminine Barabaresco.

Nebbiolo-druen kjennetegnes blant annet av sitt tykke skall, noe som bidrar til det høye innhold av garvesyre (tanniner) i Barolo-vin. Hvis du også tar med at vinen har et alkoholinnhold på minst 13,5 % (oftere 14,5-15 %), innser du raskt at dette dreier seg om komplekse, krydrete, tunge og kraftfulle dråper. Dette er imidlertid ikke til hinder for at en Barolo også kan være preget av eleganse og silkemyk frukt, akkurat som du kjenner det fra Bourgogne.

Tradisjonalister vs. modernister

Som med mange konger, samt andre hoff-stillinger, så har også Barolo vært årsak til intense kamper om innhold. Generelt sett skjelnes det mellom tradisjonalister og modernister, og en flaske Barolo kan variere mye i smak avhengig av hvilken av de to skolene den representerer.

En av forskjellene på de to stilartene er varigheten på maserasjonen. Tradisjonalistene benytter en kortere periode, gjerne ned til åtte dager, mens modernister sverger til en maserasjon på helt opp til syv uker. Sistnevnte metode fører til høyere alkoholinnhold og flere tanniner, hvilket i sin tur gir en vesentlig mer kompleks vin.

Et annet punkt hvor de to stilartene skiller seg fra hverandre er fatlagring. Hos tradisjonalistene benyttes det typisk store, brukte fat (også kalt tonneaux) på 500-600 liter, mens modernistene i høyere grad bruker brukte franske fat (barriques) på omkring 225 liter. De mindre fatene gir paradoksalt nok mer smak av fat og skyldes at vinen har mer kontakt med treet på grunn av den begrensede plassen. Det er typisk for små og nyere fat at det avgir flere smaks- og duftnoter av blant annet tre og vanilje. De eldre fatene avgir derimot flere noter av vinen som tidligere har blitt lagret i de samme fatene. Felles for begge stilartene, og definert i italiensk lov, er at vinen ligger minimum 1,5 år.

God å lagre, god å spise

På grunn av det tykke skallet til Nebbiolo-druen, kombinert med den relativt lange perioden på fat, er Barolo en av de aller beste vintyper å lagre. En Barolo fra de beste årgangene vil først oppnå best smak etter ti år. Selv om dette høres lenge ut, så hjelpes den godt på vei av italiensk lov, som sier at vinen først må frigis tre hele år (fra. 1. januar) etter året for høstingen.

Siden Barolo-vinen derfor per automatikk eldes før den åpnes, så krever dette at du åpner flasken mellom én og fire timer før servering (avhengig av årgang). En Barolo må heller ikke nytes for varm, da dette kan føre til en for voldsom opplevelse i munnen. Det er ikke uvanlig at en Barolo endrer smak og karakter i løpet av den første timen i glasset, fordi den utsettes for både romtemperatur og luft. Hvis du har mulighet, så serveres vintypen best i store Bourgogne-glass, og aller helst ved 15-16 grader.

Fra et gastronomisk ståsted byr en Barolo både på muligheter og begrensninger. De kraftige tanninene og det høye alkoholinnholdet gjør at mange matretter ikke passer sammen med vinen. Når du så til gjengjeld treffer på den perfekte rett, så snakker vi om at noen av verdens beste råvarer møtes i en opplevelse av et måltid.

Rødt kjøtt vil ofte være en vinner sammen med Barolo. Dette skyldes at tanninene angriper proteinene i kjøttet og skaper en symbiose. Når vi sier rødt kjøtt, så er ikke det ensbetydende med en stor grillet entrecot. Det kan også være mer komplekse retter som en gryterett med massevis av saus og krydder. Har du derimot en lekker biff liggende, som du kan kombinere med et par skiver foie gras og fersk trøffel (gjerne fra Piemonte), så venter det deg et himmelsk måltid hvis du skjenker en god Barolo i glasset.

På generell basis passer en Barolo glimrende sammen med tunge, fettrike retter som kan skape et motspill til alkoholen i vinen. I Piemonte ville dette ofte vært fettrikt oksekjøtt som vendes i mel før det braiseres og simrer et par timer i Nebbiolo. Er du en oste-elsker, bør du servere Baroloen sammen med parmesan eller comté.

Inspirerende italiensk tilbehør

Vinelskeren

Denne teksten er skrevet av vår egen vinekspert og kommunikasjonsspesialist Loui. I hverdagen finner du Loui i vårt markedsføringsavdeling utenfor København.

Loui vil fremover dele kunnskap om vinens forunderlige verden med deg som leser, og vi lover at det kommer til å være innhold for både nybegynneren og den garvede connoisseur.

Hvis du ikke kan vente på mer vininnhold, så finner du massevis av spennende artikler i vårt store arkiv.