Vinelskeren: Hva er portvin og når bør du drikke det?

Opprettet den

Vinelskeren: Hva er portvin og når bør du drikke det?

Portvin har et ufortjent dårlig rykte i Norge, og for mange av oss er portvin noe som gamle bestemødre drikker over en dårlig drøs om gamle dager. Det har vi tenkt oss å gjøre noe med.
Heldigvis kan portvin nytes av langt flere enn bestemødre i mange forskjellige sammenhenger, og det skal vi nok komme inn på. Aller først er det imidlertid en god idé å se litt nærmere på hva portvin egentlig er. Kort oppsummert er portvin en rødvin som har blitt tilført alkohol. Det betyr at portvin er laget på helt vanlige rødvinsdruer – de samme som også brukes til å lage rødvin.

 


 

Portugals rubin

For å finne portvinens geografiske opprinnelse skal vi til Douro i det nordlige Portugal. Hvis du drikker en portvin kan den per definisjon ikke komme andre steder fra, på akkurat samme måte som at champagne kun kommer fra Champagne i Frankrike.

Portvinen kan deretter deles opp i to typografier med ytterligere tre underkategorier samt et par avstikkere. Når vi snakker om portvin, snakker vi som utgangspunkt om enten ruby eller tawny. Ruby er vintage eller late bottle vintage (LBV), mens tawny inkluderer colheita (høst på portugisisk), og disse kommer også i både hvite- og rosévarianter.

Ruby-portvinen minner mest om vanlig rødvin. Hvis vi generaliserer noe, kan vi beskrive en ruby-portvin som fruktig rødvin med høyt alkoholinnhold (portvin ligger alltid på ca. 20 % alkoholinnhold). En ruby er også, som navnet indikerer, rubinrød i glasset.

En annen grunn til at ruby-en kan ha til felles med rødvin er et lavt antall år på fat (en typisk vintage lagres ca. 1,5 år). Dette i motsetning til colheitaene som kan ligge på fat i opptil – eller mer enn – tjue år.

 

 

 

Store lagringsforskjeller

På grunn av den begrensede fatlagringen er det også ruby-portvin som har kortest holdbarhet etter åpning. En LBV kan typisk holde seg i 2-3 uker på kjøl, mens en vintage bør drikkes i løpet av 1-2 døgn. Her er det viktig å understreke at du ikke blir dårlig av å drikke portvin som har vært åpen for lenge, men vinen mister mye av sin karakter og smak når den kommer i kontakt med luft.

Også her finnes det imidlertid unntak som bekrefter regelen. I dette tilfellet er det LBV-ene, hvor det ventes lenger med å helle vinen på flaske. Det betyr at en LBV ligger lenger på fat enn en vintage, helt opptil 4-6 år, noe som gir dem en søtere og mindre fruktig stil.

Med en colheita er historien en helt annen. Denne portvinen ligger som minimum sju år på fat, mange ganger mye lenger. Ofte vil du kunne se årstallet for høsting foran på flasken (f.eks. 1995), mens det på etiketten på baksiden oppgis årstallet da vinen ble lagt på flaske (f.eks. 2011). Det er åpenbart at så mange år på fat påvirker vinen. Typisk kan du kjenne en colheita på den høye sødmen samt noter av sjokolade, vanilje, karamell m.m., men vinen varierer i smak avhengig av produsent og årgang. Når en colheita skjenkes over i glass vil den alltid være mer nøttebrun enn rød, noe som blant annet skyldes de mange årene på fat. Etter åpning kan en colheita holde seg i 2-3 måneder eller mer.

 

 

 

Fra blåmuggost til sjokoladedessert

Med hensyn til servering passer en LBV perfekt til riskrem, mens en vintage går glimrende sammen med ost, spesielt de kraftigere blåmuggostene. En colheita, derimot, er den perfekte dessertvinen som takler kraftige, sjokoladedesserter.
Alle vinene kan naturligvis også nytes alene, som en liten avec mot slutten av kvelden. Portvin serveres aller best ved 16-18 grader, men på varmere dager kan også lavere serveringstemperaturer være forlokkende.

Du kan, som nevnt, også få portvin i henholdsvis hvit og rosé. Disse er enda mer oversett enn de «alminnelige» typene. Mens ruby- og tawny-portvin ofte fremstår for kraftige eller søte til å konsumeres i sommermånedene, så er det her hvit- og rosé-variasjonene kommer til sin rett.

På samme måte som med alminnelig hvit- og rosévin er de laget på henholdsvis hvit- og rødvinsdruer, men druene har hatt kortere maserasjon. Det betyr at de nytes best ved lavere temperaturer enn ruby og tawny, og du kan uten problemer hente en hvit- eller rosé-portvin direkte fra kjøleskapet og servere den ved temperaturer omkring 5-8 grader.

 

 

 

 

 

 

Det friske alternativet

Hvit portvin har en friskere smak, og sødmen dempes av syre og tørrere noter. Drikker du en hvit colheita vil du oppleve en elegant balanse mellom sødme og syre samt noter av fløtekaramell, fersken og aprikos. Sammen med en creme brûlée eller fruktige desserter smaker det fullstendig fremragende.

Roséutgaven er mykere og kombinerer det søte fra portvinen med de syrlige jordbær- og tranebærnotene som du kjenner fra alminnelig rosévin. Akkurat som med rosévin, så kan denne typen portvin nytes alene, men dersom du har noen ferske jordbær liggende, så kan vi anbefale at du prøver dem sammen med et glass.

De to portvinstypene egner seg også til ulike drinker og cocktails. Prøv å blande rosé-portvin med tonic, isbiter og litt sitronskall: Det blir til en smakfull sommer-apertif. Et annet forslag er å toppe et glass hverdagsbobler med en liten skvett tørr, hvit portvin.

Skål, og velbekomme.

 

 

Alt det lekre til din portvin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinelskeren

Denne teksten er skrevet av vår egen vinekspert, Loui. I hverdagen finner du Loui i vårt danske showroom utenfor København.

Loui vil fremover dele kunnskap om vinens forunderlige verden med deg som leser, og vi lover at det kommer til å være innhold for både nybegynneren og den garvede connoisseur.

Hvis du ikke kan vente på mer vininnhold, så finner du massevis av spennende artikler i vårt store arkiv.

 

 


Ingen kommentar(er)
Skriv kommentaren din

\